mia

KAOS- med store bokstaver, ser liksom mer alvorlig ut da.. Og det føles alvorlig også.
Altfor mange tanker og følelser som bare bobler opp og skaper et uforklarlig rot i hodet som jeg godt kunne vært foruten. Hater følelsen av å ikke strekke til. Av å ikke mestre noe, og av å måtte gå igjennom noe man ikke føler seg sikker på overhode for å kunne oppnå det man ønsker senere.. Som sagt, kaos..
Heldigvis har man snille familiemedlemmer og venner som tilbyr seg å hjelpe,men hvor lett er det å ta i mot hjelp når man allerede føler seg liten. Ikke veldig lett. Gleder meg ubeskrivelig mye til byrden er borte og tankene klarner for å si det sånn.

Savner sommeren, da skole og mas var langt borte i en fjern fremtid. Reality sucks big time atm!!

Jeg liker at lappen har gått fra å være en uvirkelig drøm i en fjern fremtid til noe som faktisk kan ligge i hånda mi om en måndes tid. Helt uvirkelig. Tenk så lifechanging det blir å tralle rundt i min egen bil - alene.

Absurd? I think so. Men så altfor deilig å tenke på. Frihet til å velge akkurat hva jeg vil gjøre , akkurat hvor jeg vil være , akkurat når jeg vil , og når det passer meg.

det passer meg helt fint :)